Lady-Tour Israel 2016


Under  min første Israel tur i 2011, lastet Gud ned en drøm i mitt hjerte om å legge til rette for mindre grupper å reise til landet.  Arrangere turer der man kan oppleve litt mer utover det som legges til rette for  standard turisme for å lære landet og folket mer å kjenne.

..landet Gud gav til Abraham
Det er mange holdninger og meninger rundt dette landet  Gud gav til Abraham. For å kunne be for dem, trøste dem og støtte dem – som Bibelen ber oss om – bør vi oppleve det selv og ikke bare la oss farge av media.  Men først måtte jeg lære landet og folket bedre å kjenne selv, og på en vidunderlig måte la Gud alt til rette og nå i 2016 kom muligheten å virkeliggjøre den drømmen.  Sammen med Margun Skevik arrangerte jeg en Lady-Tour Israel i oktober.

Dødehavet og Jordandalen

Turen startet på Jersualem Garden SPA Hotel og vi ankom hotellet tidlig lørdag morgen.  En fascinerende stillhet lå over byen – det var Sabbat.  Etter ett par timers søvn, pakket vi baggen og kjørte ned til Dødehavet og det ble en deilig ettermiddag der vi nøt solen, fløt i Dødehavet, spiste en deilig middag og fikk shoppet spa produkter fra Dødehavet – en skikkelig god start på en Lady-Tour. Ikke langt fra stranden ligger stedet de mener er Jesu døpested, men fordi det var Sabbat og de fleste steder var stengt, tok vi i stedet en kjøretur og fikk solnedgangen i Jordandalen.

«Behagelig var det..»
Vi var ganske trøtte og slitne etter en natt på reise etterfulgt av mye sol og bading, og jeg var takknemlig for at jeg kunne kjøre bil – slippe å gå – gjennom Jordandalen og Judeaørkenen, tilbake til hotellet. Behagelig var det, med aircondtion og noe kaldt å drikke, mens det utenfor var litt over 30C i en støvete ørken, gikk tankene til Jesus og disiplene som titt og ofte vandret her.  Det fascinerer meg hver gang jeg kjører disse strekningene.

Samaria

Israels hjerteland både historisk og åndelig

Søndagen gikk turen til Samaria, stedet som en gang var hovedsete i kongedømme Israel.  Det sies at ca 80-90% av Bibelhistorien hendte her.  Det var her Abraham, Isak og Jakob bodde, og her var det Gud gav Abraham løftet om å gi landet til hans slekt. Turen startet på Har Bracha, på Garisim fjellet, også kalt Velsignelsens Berg –  Moses instruerte israelsfolket til å stå på dette fjellet og rope ut Guds velsignelser. På den andre siden av dalen ligger Ebal fjellet, kalt forbannelsens bergl.   Men vi valgte selvfølgelig Velsignelsens berg og på Har Bracha fløt det av velsignelser.  Her besøkte vi organisasjonen Hayovel, drevet av amerikanske kristne, med medarbeider fra hele verden.  De hjelper jødiske farmere med innhøstningen. Nå var det druene som skulle høstes og vi fikk lov å hjelpe til.

Her fikk vi en omvisning av Levi  fra USA, som forklarte hvordan druene skulle høstes, og han poengterte en ting som ble så sterkt for meg –  Jesus  sa ”Min Far er Vingårdsmannen, Jeg er vintreet og dere er grenene..”  Selve stammen på vintreet er formet som et kors, og utfra hovedgreinene ,som strekker seg til høyere og venstre, vokser det ut greiner som bærer deilige druer.  Så for hver drueklase jeg klippet ble jeg minnet om dette ”Jeg er vintreet…”, for ikke å snakke om ”enhver gren som bærer frukt, beskjærer Han så det skal bære enda mer frukt”.  Vi har så lett for å tenke at når Gud beskjærer er det fordi vi ”fortjener det” i negativ forstand, at vi har syndet og må justeres.

Så for hver drueklase jeg klippet ble jeg minnet om dette ”Jeg er vintreet…”, for ikke å snakke om ”enhver gren som bærer frukt, beskjærer Han så det skal bære enda mer frukt” Jesus
Joda, det skjer det også, men ofte  glemmer vi at det skjer fordi vi skal bære enda mer frukt. Beskjæring er aldri godt, men jammen blir det mye god frukt etterpå.  Selve innhøstningsprosessen kan også ”smerte” for en gren, for det var skarpe sakser vi brukte.   Druer var det nok av og kassene fyltes raskt opp.   Etterpå spiste vi lunsj sammen med folket som arbeidet der og blant arbeiderene var det en norsk jente.  Anita – hun ble med oss på en liten omvisning etterpå.  Sammen med Levi og Anita ble det også tid til en bønnestund på hustaket vi stod og så på den fantastiske utsikten.   På en klar dag kan man se Tel Aviv, Jaffo, Netanya og Jerusalem. Vi fikk be for landområdet med så mange utfordringer og så intens spenning, stedet som rommer så mye av Israels historie, men Samaria har også en fremtid.   Jeremia 31. 5 sier ”Enda en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell” – den profetien blir nå blitt oppfylt og med hjelp av kristne verden over høstes det inn druer som det lages vin av.  Vinen EDOM produseres av druene vi plukket og den har vunnet så mange priser at de har blitt stoppet i å være med på videre konkurranser.  Så dette er duer av ypperste klasse!  Druene smakte som søkte sukkertøy og falt i god smak.

Det er mye som produseres og utivkles i Samaria som igjen genrerer arbeidsplasser for både jøder og arabere.

Shilo

Fem takknemlige damer forlot det fruktbare Har Bracha  og med lovsang strømmende ut av bilstereoen  sang vi oss frem til Shilo – en israelittisk by i oldtiden.  Her hadde Josva sitt sete, her bygde de Tabernakelet etter Moses forskrifter, og det var i Tabernakelet Hanna øste ut sitt hjerte innfor Gud fordi hun sørget over sin barnløshet. Jeg fasineres av Hannas historie. Det står at hun gikk utøste sitt sørgende hjerte innfor Gud, men gikk sorgløs og glad ut.  Gud hadde berørt hennes hjerte før hun fikk bønnesvaret oppfylt.

Gud hørte Hannas bønn1. Samuelsbok kapittel 1
Gud hørte Hanna sin bønn hun fødte en sønn – Samuel.  Det var her i Tabernakelet Samuel vokste opp hos presten Eli og ble brukt mektig av Gud.  Det utføres stadig nye utgravninger på området og funnene beviser hva bibelhistorien forteller.
 

Esh Kodesh

Det er store ubebodde områder i Samaria og mye stein og øde landskap vi så på vår kjøretur videre mot Esh Kodesh,  som betyr Hellig Ild . Stedet er kalt opp etter en israelsk vaktmann som ble drept på vakt.   Her åpenbarte det seg fruktbare områder, store vingårdsfarmer og vi kom opp til en liten  jødisk landsby hvor vi besøkte  en interessant mann – Nati Rom og hans familie.  Nati har nå bodd her siden år 2000 og da han først kom hit var det ikke like fruktbart, det var rett og slett ingenting her. For 16 år siden stod han å så på  store, tørre og ubebodde områder,  akkurat som de områdene vi nettopp hadde kjørt gjennom, og en ild ble tent i ham.  Det fantes ikke elektrisitet, vann eller noen steder å bo , men sovende under den åpne stjernehimmelen ble han inspirert av sine bibelske forfedre, som for lenge, lenge siden hadde ligget og sett opp på den samme nattehimmelen. Nati og vennene hans  bestemte seg for å bygge opp området. Det eneste taket de hadde over hodet var et biltak, men nå – 16 år etter – satt vi i hans stue og hørte hans historie. Nå blomstrer det i Esh Kodesh, og de dyrker, produserer og selger varer som kan kjøpes gjennom organsasjonen Lev Holam.   Dette har vært hardt arbeid, men han kunne også fortelle om økonmisk støtte og hjelp utenfra.  En dag kom det en norsk dame til Esh Kodesh som  gav dem 25.000 dollar, og damen var Anne Marie Gravdahl. Dette ble starten på et nært vennskap.   Det var imponerende å se hva Nati og vennene hans hadde fått ut av det tørre landområdet.  Sterkt berørt av Nati sin historie satte vi kursen tilbake til Jerusalem, og sikkerhetsbommene vi måtte gjennom fortalte oss  at dette ikke bare var, eller er, enkelt.

Denne dagen gjorde stekt inntrykk på oss alle sammen, og da vi på kvelden spiste middag på Skyline, hotellets takrestaurant,  med månen og stjernene som lyste over oss – gikk tankene til Nati og alle de andre vi hadde møtt i Samaria.  Til tross for alle uroligheter og motstand landet møter, fortsetter Gud å føre sitt folk hjem og gir dem en pioner ånd til å bygge landet opp igjen. Han har en plan om  å vise Sin herlighet på Abrahams velsignede slekt, ikke bare gjennom Isak – løftes sønnen -, men også over Ismael – Isaks bror, det arabiske folket -, hviler en velsignelse.  I Jesaja 19:21 sier Gud at Israel, sammen med Egypt og Assyria skal bli en velsignelse på jorden, og ikke langt fra dette hotellet foregikk det samtidig en profetisk bønnekonferanse som samler messianske og kristne fra Midøsten, og verden for øvrig.  Profetien er i ferd med å oppfylles.

Velsignelsens Fjell

Israels første hovedstad

Esh Kodesh

Jerusalem

Byen over alle byer som har så enormt mye historie, men som også har en rik fremtid –  byen som venter på sin Konge.  Vi startet på Oljeberget og jeg opplevde så sterkt at fortid, nåtid og fremtid bare smeltet sammen.  Byen som ble hovedsete for kong David og kong Salomo med all sin prakt, og byen som fikk besøk av kongenes Konge Jesus, men som ikke kjente sin besøkelsestid – derfor også så mye lidelse.  I vår tid ser vi hvordan Gud fortsetter å føre sitt folk hjem og hvordan flere og flere jøder får øynene opp for Jesus som sin Messias, og her ligger fremtiden – for det er når jødene roper på sin Messias at Jesus vil komme igjen og sette Sine føtter på Oljeberget, og da skal Han opprette fred på jorden og lov og rett skal utgå fra Jerusalem.     Fra Oljeberget gikk vi ned til Getsemane, og mens vi satt og leste i Bibelen om Jesus som kjempet kampen før Han gikk på korset, skjedde det noe tankevekkende. Vi hadde funnet et stille sted utenfor All Nations Church og mens jeg satt der og leste høyt, eksploderte det i kirkeklokker rundt oss.  Lyden var så overdøvende at vi måtte holde oss for ørene og den hadde brutt så kraftig inn i vår stille stund at vi måtte summe oss litt, før vi kunne fortsette videre.   Kirkeklokker bringer håp og fremtid, samtidig som den skremte vannet av oss. Vi lever nær Jesu gjenkomst og Gud vil komme til å gripe inn – det vil garantert ryste, men så lenge vi er i Kristus er det kun signaler som bringer fremtid og håp.

Deretter bar det videre til fots opp Gamlebyen og etter en god tur iden varme solen smakte det med deilig forfriskninger og lunsj på en arabisk restaurant.  Litt shopping i bodene ble det også tid til d og til slutt kom vi frem til Vestmuren.  Hver gang jeg er ved Vestmuren fascineres jeg av det mektige gudsnærværet som ligger over stedet.  Siste nytt ved Vestmuren nå er at man kan se en opplysningsfilm i 3D som tar deg med inn i Bibelhistorien om tempelets historie.

 

SPA med boblebad. En himmelsk opplevelse..
Etter en begivenhetsrik formiddag slappet vi av litt på hotellet og noen av oss prøvde ut hotellets SPA med boblebad.  En himmelsk opplevelse etter å ha vandret hele dagen i Jerusalems gater.  Etter en forfriskende dusj tok vi trikken inn til Ben Yehuda Street og koste oss med en bedre middag. Mette av både nydelig mat og sterke inntrykk gikk vi til sengs etter nok en velsignet dag.

Getsemane

Vestmuren

Gamlebyen

Yom Kippur

Tirsdag morgen bar det raskt inn til Ben Yehuda og Yaffa Street, nå skulle denne delen av byen oppleves på dagtid og shopping stod på planen de nærmeste timene.  Her ble nok både julepresanger etc. kjøpt inn.  Det å bare sitte på en koselig Kafe i Ben Yehuda, titte på livet og kose seg med en IceCoffe holder lenge for meg, men selvfølgelig – også denne ladyen fikk gjort sine innkjøp.  Mens jeg gikk og vandret litt alene og koste meg møtte jeg 3 skjønne unge jødiske jenter.  De delte ut små pakker med telys og en liten brosjyre med litt informasjon.  Siden det stod skrevet med hebraiske tegn  ble det litt ”gresk” for meg så jeg ba de om forklare meg hva som stod.  Ivrig skrevd de det ned – men de forstod fremdeles at jeg ikke kunne språket så derfor skrev de det ned – fremdeles på hebraisk – men nå med bokstaver.   Jeg var jo like langt, men fordi de var så ivrige og søte hadde jeg ikke hjertet til å ikke ta imot brosjyren og la den i vesken min sammen med lysene.

Lite viste jeg at dette skulle bringe meg inn i en spennende samtale senere på dagen.  Men nå stod Gravhagen på neste post og spreke som vi var gikk vi fra Ben Yehuda Street til Gravhagen.   Her fikk vi noen herlige timer omsluttet av en velsignet stillhet.  Vi delte nattverd sammen og hver og en av oss fikk tid alene med Gud.  Dette opplevde vi som en flott måte å gå inn i Yom Kippur på.  Ved solnedgang begynte jødenes helligste helligdag – Forsoningsdagen – Yom Kippur.  Det var den dagen  i året Ypperstepresten gikk inn i det aller helligste, bak forhenget, og ofret et lam til Gud for folkets – og sin egen – synd.  Yom Kippur er dagen man faster og ber om nåde til å  ha sitt navn skrevet opp i livets bok.  Denne dagen er så hellig og respektert at du ser ikke en eneste bil på veien, alle israelske tv-kanaler og andre sosiale medier stenges ned, enkelte veier blir også blokkert for ferdsel.    Etter at tempelet ble revet år 70 e.kr har det ikke vært mulig for jødene å ofre, men det trengs ikke noe mer offer – for Jesus ofret synden en gang for alle på Golgata.  Forhenget er revnet og du og jeg,  ved troen på Jesus, kan gå like innfor tronen – så ofte vi vil- , og med Ånden som pant i våre hjerter, vet vi at vårt navn er skrevet opp i livets bok.  ”For så mange som er ledet av Guds Ånd, de er Guds barn” sier Paulus i Romerbrevet 8.14.  Nattverden førte med seg en ekstra stor takknemlighet og glede over hva Jesus har gjort for oss, og bønnen var at  flere av Hans eiendomsfolk skal få se dette.

Vi kom oss ut av Gravhagen før siste drosje gikk, men noen av oss valgte igjen å være litt spreke og det ble litt over en times spasertur tilbake til hotellet.  Det yrende livet som rådet i Ben Yehuda Street bare noen timer tidligere var nå byttet ut med en deilig stillhet og vi to som gikk, var så å si alene i gatene.  Det ble en rolig kveld på hotellet og da jeg kom ned i foajeen etter middag forstod jeg hva jeg skulle bruke lysene til, som jeg hadde fått tidligere på dagen.  Et lyshav møtte oss og over alt stod det tente te-lys i resepsjonsområdet.   Så skjedde noe interessant:  jeg tok fram lysene jeg hadde fått og tente de sammen med de andre, så kastet jeg brosjyren og tenkte ”jeg skjønner jo ikke hva som står der allikevel” ..jeg skjønner jo ikke hva som står der allikevel.. – i det jeg kastet den kom det så sterkt over meg

.. og i det jeg rotet ned i søppelbøtta fikk jeg øye på en portvakt utenfor hotellet..
”ta den opp igjen, du kan ikke kaste den” og i det jeg rotet ned i søppelbøtta fikk jeg øye på en portvakt utenfor hotellet (eneste person på jobb, alt annet var stengt).  Jeg gikk bort til han og spurte om han kunne fortelle meg hva som stod på brosjyren jeg hadde fått tidligere på dagen.  Han kunne fortelle at dette var lys som skulle tennes i forbindelse Yom Kippur, ett ved solnedgang tirsdag og det andre ved solnedgang onsdag.  Det skulle markere inngangen og utgangen på forsoningsdagen, som et symbol på at man gikk ut av daglig livet og trådde inn i det hellige. Igjen – så takknemlig for Jesu verk på Golgata som gir oss mulighet til å tre innfor Gud når vi vil og at vi – i Messias – kan leve hellig innfor Han i vårt daglige liv.  Men når det er sagt, så er markeringen de har her absolutt noe å lære av.  Ja det er en ytre handling, men det viser en respekt for Gud, som blir mer og mer borte i vårt eget land.   Yonathan var ingen religiøs man, omtalte seg som agnostiker og trodde på karma, så han var ikke så opptatt av alle regler og ritualer, men jeg la merke til at når vi snakket sammen og han skulle søke opp noe på telefonen sin (han brukte internasjonale web-browser da israelske av stengt av), ventet han –eller var veldig forsiktig da andre jøder kom forbi.  Av hensyn til andre jøder ønsket han å være diskre. De andre damene i gruppen hadde også nå kommet ut og vi fikk en god prat sammen, etter hvert forsvant damene inn igjen og kun Margun og jeg ble igjen og det ble en lang og interessant samtale på 2,5 time.  Vi skulle egentlig legge oss litt tidlig, men jeg bare kjente det glødet på innsiden og var det noe jeg ikke var nå, så var det trøtt!    Jeg så Guds ledelse i det hele, samtalen ble etter hvert veldig interessant og jeg så Den Hellige Ånd jobbet i den unge mannen da jeg fikk en anledning til å dele vitnesbyrdet mitt. Han ble stille en liten stund, men for å prøve å forsvare sin overbevisning forsøkte han å komme med sin forklaring – og det er greit – , men noe var sådd og det begeistret meg stort. Det ble også noen interessante samtaler om at man kan lese om Jesus i  Gamle Testamentet og hann fant ut at han måtte sjekke ut i Bibelen – da er resten opp til Den Hellige Ånd og da er det i gode hender.  Da jeg la meg den kvelden var jeg omsluttet av en inderlig takknemlighet.

Dagen etter sov vi litt ekstra lenge og etter en sen frokost la vi ut på en spasertur til  Rose Garden som ligger utenfor Knesset.  Ikke en bil var å se ute på veiene så vi spaserte midt på  3 felts motorveien som gikk nedenfor hotellet.  I Rose Garden ble det en deilig ettermiddag, bokstavelig talt i grønne enger ved hvilens vann.   Dette er damene som vet å nyte livet, så med mye godt – og sundt faktisk – å spise i sekken, deilige forfriskninger og med en liten høyttaler som gav oss inspirerende lovsang,  ble det en lat og deilig dag. Vi var fullt opptatt med å gjøre ingenting og det ble balsam for ånd, sjel og legeme.

Etter solnedgang våknet byen til live igjen og vi satte kursen mot Ben Yehuda Street og sakte og sikkert fyltes gatene med sang og dans.  Nå var forsoningsdagen med sitt sorgpreg over og om ikke mange dager var det Løvhyttefest og tid for fest og glede hvor de feirer utgangen av Egypt.  En kunne føle og ta på forandringen i atmosfæren, hvordan stemningen snudde.  Noen av oss ble sittende til langt ut på natt  og bare være en del av livet i byen som venter på sin Konge, før vi beveget oss tilbake hotellet.

I grønne enger på Yom Kippur

Stillhet over Jerusalem

Negev

Neste morgen forlot vi Jerusalem og satte kursen sørover til Negev.  Vi tok en liten snartur innom vestkysten på vei ned og stoppet i Ashkelon. Det ble strandliv og bading i Middelhavet ett par timer før vi dro videre til Beer Sheva.  På vei til Ashkelon gjorde vi en rask stopp ved Ela-dalen, dalen der David bekjempet Goliat.  Her stod Israels folket i 40 dager og hørte på at Goliat hånet deres Gud, mens han truet å knuse dem. Det paralyserte israelsfolket å høre på Goliat, men David som hadde vært ute på markene med Herren og som kom med niste til brødrene sine, lot seg  verken paralysere eller skremme. Han hadde en helt annen ånd i seg og med Guds hjelp knuste han Goliat, så hva vi låner øret vårt til er livsviktig.

Hvordan omtaler vi  så David og Goliat dag? – hvorfor er det så at når man står ovenfor en umulig situasjon omtales den som ”David mot Goliat” – og man tenker stakkar ”David” og gjør ham til et stakkarslig offer. 

«-det var jo ikke David det var synd på»
Vi mennesker glemmer jammen lett, det var jo ikke David det var synd på, det var jo Goliat som tapte!

Etter noen deilige timer ved Middelhavet kjørte vi mot Negev og Beer Sheva og vi passerte byen Sderot og Gazastripen.  Sderot ligger bare en mil fra Gaza og på grunn av alle rakettangrepene er byen kjent som ”Bomb Shelter Capital of the world”.  Både barnehager, lekeplasser og buss-skur er bygd som bomberom og hele skolen er dekket med et stort bombeskjold over seg, de har 15 sekunder på å komme i sikkerhet.   Det sies at ca 75% av barna mellom 8 og 14 år lider av posttraumatisk stress på grunn av angrepene.  Også byen Ashkelon vi nettopp hadde forlatt har fått erfare trykket fra Gaza.   Når vi nå kjørte gjennom disse områdene var det så idyllisk og vakkert, men vi var alle klar over truslene dette området var omringet av og det gir ettertanke.  For oss var det nå et vakkert ferieparadis, men for de fastboende kan det fort vende seg til et krigsområde. Men de blir boende og fortsetter å bygge og utvikle også her.  Sderot er kjent for sitt media senter som produserer informasjon til Israel og andre nasjoner om hvilket trykk de lever under.

Da vi passerte Beer Sheva og fortsatte videre ut mot den lille landsbyen Ashalim opplevde vi en vakker solnedgang.  Midt i ørkenen suste vi av gårde i vår 7-seter på flotte motorveier gjennom strøk både Abraham, Isak og Jakob en gang beveget seg.

Byen Ashalim er bygd opp av innsamlede midler fra Exodus Nord, en norsk organisasjon ledet av Grethe Tangen Olsen.  Dette var mitt tredje besøk i ”det hvite hus” som organisasjonen har i Ashalim.  Et stort hus som har sengeplass til ti personer og med frivillige volontører som lager mat og server deg.  Dette huset er åpent for alle.

Det ble en koselig kveld på hustaket den kvelden i tropevarme under Negevs stjernehimmel.

Sde Boker og Mitzpe Ramon

Bare 15 minutters kjøring unna Ashalim ligger Sde Boker og her besøkte vi Ben Gurion sitt hjem. Det var sterkt å se hvordan Gud brukte ham til å få profetier oppfylt – om at ørkenen skal blomstre.. (Jes 31.5). Allerede i 1905 begynte Gud å jobbe med mannen som fikk en brann om å se nasjonen Israel gjenopprettet. Vi besøkte også hans gravsted, en vakker blomstrende hage med fantastisk utsikt. Ferden gikk videre til Mitzpe Ramon og det kjente hotellet Beeresheet og vi spiste en nydelig lunsj. Før vi skulle samles til Sabbatsmåltid i Ashalim kjørte vi ut til Beer Milka – ved grensen til Egypt og besøkte et messiansk ektepar, Boaz og Rinna Dreyer, også dette område er bygd opp på av innsamlede midler gjennom Exodus Nord.  Ekteparet Dreyer dyrket vinranker og urter. Her produsertes det mye godt, som selges til butikker, og det ble tid til å shoppe litt – langt ute i ørkenen der frukttrærne blomstrer. Det ble en ny fasinerende kjøretur i solnedgangen hjem til «det hvite hus» og Grete hadde laget i stand et nydelig sabbatsmåltid der freden og stillheten senket seg over oss.

Den siste dagen av turen slappet vi av og nøt sabbatsdagen. 

..noen koste seg i «det Hvite Hus»..
Noen koste seg i ”det hvite hus” og plukket med seg Oliven hjem, mens andre igjen – inkludert undertegnede – dro til Masham Bim, som ligger midt mellom Ashalim og Beer Sheva. Stedets hotell hadde badeanlegg og et svalt og deilig svømmebasseng.  Med ørken i bakgrunn nøt vi de siste solstrålene fra på grønne sletter og døset av i svømmebasseng med 37 grader i skyggen.  Dette skulle vi leve videre på når kulden setter inn i Norge.  Heldigvis hadde vi fått vi fått så mye mer enn sol og varme å leve på i løpet av denne uken i Israel, vi hadde fått oppleve sterk berøring av Gud.

På ettermiddagen reiste vi tilbake til Jerusalem, en skulle videre med reisegruppen til ICAJ og feire Løvhyttefesten i Jerusalem, de andre skulle hjem til Norge.  Vi var litt tidlig ute på Ben Gurion flyplass i Tel Aviv – Margun hadde fått ordnet et møte med Daniel Elinson.  En fascinerende ung mann som engasjerte seg i å hjelpe jøder hjem, gjennom organisasjonen Ezra World, som også var svært takknemelig for støtte og inspirasjon av en norsk kvinne – Anne Marie Gravdahl.  Han hadde mye interessant å fortelle, og det var herlig å se hvordan damene ble inspirert og engasjert av høre på ham. Selv om det hadde vært en lang dag og de nå skulle bruke natten på å reise hjem – lyttet til interesserte og jeg så det berørte deres hjerter.   Og det var akkurat dette som var målet med turen – at Gud skulle berøre dem både via Sitt nærvær, via mennesker vi møtte, steder vi var på som bærer på så mye Bibelhistorie, landet som Jesus levde og vandret rundt i, og ikke minst – landet som venter på Fredsfyrsten Jesus Kristus.

David Ben Gurions hjemsted

Fantastiske landskap i ørkenen

Sabbatsmåltid og -kveld i «Det Hvite Hus» i Ashalim

Løvhyttefesten

Etter at gruppeturen var over ble Margun og jeg igjen et par dager ekstra i Israel. Det skulle bli to meget spesielle dager for meg, Margun hadde nemlig lagt til rette for noen interessante møter.  Rett før vi dro på denne turen hadde jeg avsluttet et to års langt prosjekt  – å skrive en bok om Anne Marie Gravdahl i samarbeid hovedpersonen selv.   Gjennom dette arbeidet hadde jeg hørt både om Nati Rom i Samaria og Danniel Ellinson vi møtte på flyplassen, men det var ennå noen interessante personer å møte.  Det ble også tid til å møte gamle venner, så det ble to aktive men velsignede dager. Å gå fra det ene hyggelige besøket til det andre og bli oppvartet er jo ikke noe annet enn ren luxus.

Søndag var starten på Løvhyttefesten og denne gang skulle jeg få oppleve den på ekte jødisk vis.  Har tidligere vært med på ICAJ sin Løvhyttefest, som samler kristne fra hele verden, men nå skulle jeg få oppleve å sitte i et Succa telt sammen med en jødisk familie og ferie det på jødisk vis.  Løvhyttefesten, eller Succot, er en fem dagers lang feiring for å minnes jødenes utvandring fra Egypt.   Jeg ble fortalt at dette er den eneste festen de faktisk er pålagt av Gud å glede seg.  Den kommer ikke lenge etter Yom Kippur, som er omvendelse, faste og forsoning – virkelig en dag til ettertanke og ydmyke seg innfor Gud, deretter kommer gleden og feste i Succot.  Det er jo bare en så fantastisk påminnelse at når vi ydmyker oss innfor Gud og omvender oss, ja da står gleden å venter.  Ikke fordi alt blir uten utfordringer, neida – men fordi en får fred i hjerte  med Gud, er frelst for evigheten.  Jesus sa det selv at den høyeste gleden er å vite at navnet står oppført i livets bok. Så nå stod gleden for døren og jeg ble fortalt en spesiell historie som skjedde rett før Yom Kippur om noen venner av en familile jeg besøkte. En jødisk familie på fem, på ferie i utlandet, forulykket i bil og mistet ett barn, og kona ble hardt skadet. Uten forsikring ble de fraktet tilbake til Israel og kona reddet, men ble lam.

«Vær alltid glade, takk Gud under alle forhold»Paulus
Det resulterte i store utgifter i millionklassen for familien.  Etter Yom Kippur hadde de fått – i løpet av noen få dager –  gjennomført begravelsen samt gjennomført en kronerulling i Israel for å hjelpe familien ut av forsikringsgjelden – gjelden var betalt, men nå satt familien igjen med sorgen over tapet av ett barn og en kone lam for resten av livet.  Denne historien viser et sterkt samhold i Israel, om hvordan de raskt hjelper hverandre. Men hvordan glede seg nå? – vårt vertskap sa: de vil selvfølgelig ikke klare det etter denne tragedien, men påbudet fra Gud om å tenke glade og positive tanker vil allikevel kunne hjelpe dem på vei med å lette byrden.  ”Vær alltid glade, takk Gud under alle forhold” sier Paulus.  Menneskelig sett er dette umulig, men om vi åpner opp for Guds nærvær; fred og glede – vil det hjelpe oss gjennom tunge stunder.

I Pisgat Zeev,  en by helt inntil grensen av judea-ørkenen, fikk Margun og jeg sitte i en ekte Succa og dele et helt fantastisk hjemmelaget måltid, der hele familien hadde bidratt. Eldste sønn, som er kokk, hadde laget en deilig middag og dette smakte bare helt himmelsk. Innsiden av Succa teltet var flott pyntet med lys og glitter, og måltidet ble åpnet ved at far i huset leste fra Bibelen.  Vi var mange i teltet og sammen med 4 andre kristne fra Kina fikk vi være gjester hos denne jødiske familien. De forklarte at det var viktig å ha gjester på besøk under Løvhyttefesten.  Veldig interessant, fordi Gud i Sitt Ord faktisk sier at dette er en fest som hedningene skal delta i  – det er det ICAJ har lagt til rette for gjennom sitt internasjonale arbeid siden 1980 –  og for jødene blir er det da viktig å ha gjester i sitt private hjem.  Det ble mange interessante og gode samtaler og jeg fikk også et innblikk i hvorfor de kjøper inn de forskjellige fruktene og grenene til denne festen.  Delene består av 3 forskjellige type grener og en frukt, som symboliserer fire forskjellige mennesketyper i Israel (og nok verden for øvrig). Den ene grenen har verken smak eller lukt, den andre smaker godt men har ingen lukt, og den tredje har lukt men ikke smak. Den gule frukten har både smak og lukt. Om vi merkes av Jesus Guds nærvær strømme gjennom oss og  vi  blir både «velduftende» og «smakfulle».  Tankene mine gikk også til Jesus lignelse om såmannen og de forskjellige jordsmonn såkornet kunne falle ned i.  Dette ble en kveld som næret både ånd, sjel og legeme.

De hadde et gjeste-anneks som Margun og jeg overnattet i, og neste morgen fikk jeg med meg soloppgangen over Judeaørkenen – vakkert!  Det var nok litt for tidlig å stå opp samtidig med solen, så jeg fant raskt veien til senga og vi fikk sovet ut etter en aktiv, men innholdsrik uke.  Siste dagen fikk jeg møte nye venner i Mevaseret, en forstad utenfor Jerusalem. Også her ble det en koselig kveld i Succa teltet sammen med andre innbudte gjester fra Holland – disse også kristne. Igjen mange interessante og flotte samtaler.   At Gud virker i jødefolket, og blant kristne, og kobler oss sammen i Kristus er det ingen tvil om. Sammen blir vi grener på Vintreet – Jesus – og akkurat som druene vi plukket fra vinrankene i Har Bracha, skal vi være en smakfull frukt for Herren.

Takknemlig til Gud for denne turen og hvordan Han hadde virket i oss alle, reiste vi hjem igjen og ser frem til neste tur.  Å få legge til rette slike turer hvor man kan få komme nærmere Guds hjerte og se hva Han gjør i Sitt land, er en velsignelse.   Ja – det er mange flotte og spennende steder å besøke der nede, men uten at Guds Ånd får gripe våre hjerter på en slik tur – så blir det bare en fin tur. Visjonen rundt disse turene er å skape forvandling i hjerte, at Den Hellige Ånd får jobbe i dypet av våre hjerter

Da er Bordet er dekket!

Løvhyttefestens symboler, Etrog og Lulav

Soloppgang i Judea ørkenen

Del dette reisebrevet