Lovsang – ikke en sangstil, men en livsstil

Den dagen jeg omvendte meg fra mitt gamle liv, ba Jesus tilgi mine synder, ble født på nytt og fikk Den Hellige Ånd – som har lært, og lærer meg videre, om Jesus og Guds kjærlighet til meg – begynte en sang av takknemlighet og tilbedelse å vokse i mitt hjerte.

”Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt. Han la i min munn en ny sang, en lovsang til vår Gud”
Salme 40:3-4

Jeg har alltid vært glad i sang og musikk, men etter at dette verset ble en realitet i livet mitt, begynte en ny sang i hjerte mitt å vokse frem. Av den enkle grunn – jeg fikk et møte med Jesus og en visshet ble gitt meg om at livet mitt var begynt på evigheten sammen med Jesus. Jeg har utrolig mye å være takknemlig for fordi Jesus har gjort så uendelige mye godt i livet mitt, men den største takknemligheten – og det som tenner sangen – er freden med Gud i hjertet og at jeg vet at jeg har en evighet sammen med Ham.

”Gud er Ånd og den som tilber Ham må tilbe Ham i ånd og sannhet” Joh 4.24

Å tilbe Gud er mer enn bare å synge i en viss sangstil. Det handler ikke om sangstilen men i hvilke ånd det gjøres. Men når jeg først nevner sangstil så ønsker jeg å løfte frem noe Gud viste meg i den sammenheng. Vi har evangeliske gode sanger som er evangeliserende og forteller andre om livet med Gud, for meg blir det som å stå i forgården og synge ut til verden – det dreier seg om hva Gud har gjort for meg. Så har vi takksigelsesanger – jeg har nå beveget meg inn i det helligste – der jeg lovsynger Gud for hva Han har gjort – det dreier seg fremdeles om meg i en takknemlighet til Ham. Så har vi tilbedelse, det er det som skjer inne i det aller helligste. Vi kobles opp mot tronen og slutter oss til sangen som toner i himmelen: hellig, hellig, hellig. Sangen dreier seg ikke lenger om hva Han har gjort for meg, eller hvor glad jeg er for hva Han har gjort for meg. Fokuset er nå ene og alene på Jesus! For å komme ditt må vi ha fått en berøring av Ham, vi må ha fått en grunn til å tilbe! Vi befinner oss i en helt annen dimensjon av lovsangen og går inn i en tilbedelse der gavene, og spesielt det profetiske, flyter på en helt annen måte. Det forløses ting i Ånden.

Betyr det at vi ikke trenger de evangeliske sangene og takkesangene? Joda- de er viktige å ha med i våre møter, men om vi kunne fokusert mer på tilbedelsen – at vi setter Jesus i fokus – ville vi gått ennå dypere inn i Guds rikdommer. Veldig ofte kan vi komme på møter med mye behov, vi vil ha forbønn for det ene og det andre. Men om vi kunne lagt fra oss våre behov og vendt fokuset mot Ham – alene – ville vi i større grad opplevd at Han, som vet om hva vi trenger før vi ber om det, også tar seg av dagens behov.
Vi må endre fokus! Å komme ditt tar tid, det krever at vi bruker mer tid i sangen og tilbedelsen. Sangen har lett for å bare bli en kort post på et program, som et sanginnslag, men den er så mye mer enn det. Leser vi i gamle testamentet ser vi at lovsangerne ble sendt først inn i krigen. I ny testamentet da Paulus og Silas satt i fengsel sang de så grunnvollene i fengslet skaket og lenkene falt av dem. Lovsangen og tilbedelsen setter oss i frihet.
Jeg har opplevd å stå i tøffe ting og løpt til Gud med alle mine bekymringer, men opplevde at Han sa ”legg dine behov til side og tilbe meg i stedet”. Det står at vi skal søke Guds rike først av alt, så vil Han gi oss det andre i tillegg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg egentlig gjerne skulle minnet Gud på alt jeg trengte, men ble stoppet fordi Den Hellige Ånd ville jeg skulle tilbe – etter slike stunder i tilbedelse har jeg blitt så løftet og fokuset har skiftet fullstendig. Det er som om Jesus sier til meg etterpå – når tilbedelsen er over – ”… hva var det du ville fortelle meg at du trengte?” – men da er på en måte ikke problemet der lenger. Det betyr ikke at omstendighetene mine alltid forandres, men jeg møter de på en helt annen måte. Jeg har fått justert fokuset mitt. I stedet for å stirre på problemene og glemmer hva Jesus kan gjøre, stirrer jeg i stedet på Jesus og da glemmer jeg litt hva problemet var.

”Den tid kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet” Joh 4.23

Når vi skjønner hva som skjer i tilbedelsen, og om vi skjønner oss på tiden vi lever i, skjønner vi også at vi må leve som slike tilbedere for å kunne møte mørket i verden med det rette fokuset. Vi må få tilbedelsen flyttet fra hodet og ned i våre hjerter – i vår ånd.

Det er lett å tilbe og takke når ting går bra, men så kommer livets utfordringer og sangen kan lett stilne i våre hjerter. Det står i Job at Gud lar lovsangen lyde i natten. Det er de skjulte velsignelsene. De kan være litt vanskelige å se med det samme for de er pakket inn i prøvelser, men om vi gjør en bestemmelse på å takke og lovsynge under alle forhold så vil Gud sette lys på prøvelsene og du vil oppdage at de bringer velsignelse og fører deg nærmere Guds hjerte.

Så var det det å tilbe i sannhet da! Den Hellige Ånd – som er den som lærer oss tilbedelse – viser oss også hva det vil si å tilbe Gud i sannhet. Jeg fikk en sterk tiltale på det for 14 år siden. På den tiden røyka jeg og hadde prøvd å slutte flere ganger – det gikk like dårlig hver gang. Så en sommerkveld etter et møte, satt jeg på trappa og koste meg med kaffelatte og røyk mens jeg sang høyt til Gud ”alt for Jesu fot jeg legger” – jeg hadde en skikkelig herlig stund med Jesus og sang den ut fra hjertet mitt…. Trodde jeg. Så bryter Den Hellige Ånd inn, det er som om Han prikker meg på skulderen og spør om jeg vil gi Ham røyken min! Jeg røyka jo så lite, og det var så koselig. Jeg fortalte Ham at jeg har prøvd så mange ganger og ikke klarte. Jeg fikk raskt svar – jeg spør ikke om du klarer, jeg spør om du vil? – – neei… egentlig ikke… for å være ærlig! Da sa Han noe som rysta meg dypt. ”Greit Elisabeth, bare fortsett å røyk du – du har fri vilje – men kan du ikke slutte å synge den sangen… den behager meg ikke”.. gjett om Han hadde min oppmerksomhet… ville Han ikke ta imot sangen min? – så fortsatte Han ”Jeg bryr meg ikke om pene sanger, melodiøse toner og vakre ord. Jeg vil ha sanne og oppriktige hjerter og nå er du ikke sann!”
Det avgjorde hele saken! Jeg ønsket å være oppriktig innfor Gud, så jeg stompa røyken og kastet pakken i Jesu navn! Der og da ble jeg løst – siden da har jeg ikke hatt lyst på røyk og ikke en sprekk. All ære til Jesus!!

”… bær deres legeme frem som et levende offer og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste” Rom 12.2

Vi har så lett for å synge den ene sangen etter den andre uten å tenke noe særlig over hva vi synger. Men Gud lytter i himmelen og ser til våre hjerter! Han vil ha tilbedere som tilber i sannhet! Takk Gud for at Han er nådig med oss. Den sommerkvelden Han utfordret meg viste jeg at det gikk dypere enn å bare kvitte seg med røyken. Det handlet om mitt hjerteforhold til Ham. Hva var jeg villig å gi til Ham som har gitt alt for meg? Hvilken plass har Han i hjerte mitt? Han brukte røyken den gang, siden da har Han kjærlig og tydelig utfordret meg på andre ting. Jeg har erfart at hver gang jeg har valgt bort ting i livet jeg trodde var viktig, så har Han besvart mine valg med å gi meg noe enda bedre i gjengjeld. Jeg har lært Ham mer å kjenne for hvert valg –og lovsangen bare stiger høyere fra hjerte! Hva er du villig til å gi Han som gav alt for deg?

Det er dette som er ekte tilbedelse – den må vise seg i handling. Ellers blir det bare tomme ord! Da prestene i GT gikk inn i det aller helligste hadde de med et offerlam. I dag når vi går inn i det aller helligste i tilbedelse gir vi oss selv til Ham – i ånd og sannhet! Det blir en livsstil!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *