Reiseblogg fra Spania tur 3-10 februar

Utfordret til et håp!

I Tomter ligger Nesset bo- og behandlingssenter som eies av RETO. Senteret drives av ekteparet Marga og Jose Hurtado, og har vært RETO’s base i Norge siden 2005.

RETO ble etablert i Spania i 1985 og er nå etablert i 32 land. De har totalt ca. 8000 arbeidere , som består av lønnede, frivilige samt bruker som har det i en del av rehabiliteringen. De er en kristen, selvstendig, ideell stiftelse som er uavhengig av støtte fra statlige organer og andre enheter.

Deres tjeneste er å gi gratis hjelp til narkotikamisbrukere og andre vanskeligstilte mennesker, uten noen form for sosial, rasemessig, religiøs, seksuell eller sykdomsbasert diskriminering. Gjennom ulike aktiviteter sysselsettes de som får hjelp. Både som en del av behandlingsopplegget, men er også en måte å finansiere den daglige driften på. Alle pengene som genereres av stiftelsen blir bruker stiftelsen til sitt formål. Deres gjenbruksbutikker er et eksempel på hvordan de driver arbeidet uten støtte utenfra

I februar, etter en invitasjon fra Marga og Jose, ble jeg med de til Spania for å lære mer om deres arbeid. Sammen med to fotografer – Erling Kristiansen og Leif Tore Hvidsten – reiste vi 3. februar sammen med ekteparet Hurtado og Helge Valrygg som driver RETO sin bruktbutikk på Bjølsen. I løpet av en uke besøkte vi deres sentre både i Barcelona og Madrid.

”Dette er den faste jeg vil ha: at du løslater dem, som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg, og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp skal han si: ”her er jeg!… da skal lyset renne for deg i mørket og natten skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter. Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter. Da skal de kalle deg den som murer revnen igjen og setter veiene i stand, så folk kan bo i landet…” Jesaja 58:6-14

Den første dagen i Spania opplevde jeg Herren plante dette verset dypt ned i mitt hjerte med tiltalen: ”dette skal du få se i praksis denne uken”.

Vi landet i Madrid og allerede da fikk vi oppleve å være etterjaget av Guds velsignelse. På Gardermoen hadde en i reisefølget klart å legge fra seg kredittkortet sitt og det ble oppdaget først på flyet. Da vi landet i Spania ble vedkommende kontaktet av en dame som hadde funnet kortet og tatt vare på det. Det viste seg at hun reiste med samme fly. Tilfeldig? Nei – det er det man kaller å være etterfulgt av Guds velsignelser.

På flyplassen ble vi hentet av Rufino, som sammen med sin kone Lolly, leder senteret utenfor Madrid.

Madrid har ca. 6 millioner innbyggere og vi kjører gjennom en storby med mange kjente landemerker før vi kommer til basen utenfor byen. Her har de både et jente- og et guttesenter, verksted og gamlehjem. Vi kjørte rett til jentesenteret hvor vi ble servert deilig spanske retter, og jentene delte villig fra sine liv om hvordan Jesus hadde frelst dem.

Skal jeg beskrive RETO med ett ord må det være SOLID! Både på det åndelige og timelige.

På det åndelige var det gripende å høre jentenes historie om hva de møtte når de kom på senteret. Her var det jenter både med og uten rusproblemer, men det som var felles for de alle var at de under Guds nærværet og forkynnelsen de fikk på RETO innså en ting: de var syndere og trengte frelsen i Jesus.

Det er her nøkkelen ligger for oss alle. Problemet er ikke en type avhengighet, men synd i livet. Rom 5.12 ble igjen så levende for meg, som var en del av forkynnelsen på møtet vi deltok i på søndagen:
”derfor slik synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden slik trengte seg inn til alle menneske, fordi de alle syndet…” .

Vi blir født inn i en verden som ligger under synden derfor må vi bli født på ny og bli en ny skapning i Kristus. Det var dette som ble så tydelig i løpet av uken på RETO. Betyr det at alt gikk på skinner for dem etterpå? Neida – men de hadde et solid utgangspunkt: KORSET!

Det var også solid på det timelige og praktiske, og de er økonomisk selvgående, gjennom sine verksteder, klinikker og butikker. 20% av alle inntekter avsettes til å finansiere RETO sine prosjekter internasjonalt. Selv om også de kan oppleve at kassen kan være tom til tider, har Gud alltid kommet i tide slik at de har klart å finansiere sine prosjekter. Kreativiteten var inspirerende å se. De hadde miljøstasjoner som tok i mot andres søppel – hvitevarer, biler, møbler.. ja alt som folk velger å kaste – enten ble de demontert eller restaurert og solgt videre. Det var mye gull på skrothaugen utenfor Madrid, men det flotteste gullet var menneskene som kom og fikk hjelp.

I Madrids mørke bakgater har RETO en base til. Her har de en klinikk – med lege, tannlege, psykolog og sosialarbeider – en kafe, en radiostasjon og en møtesal som fungerte som varmestue med servering, og møtesal på søndager.
Smugene var trange og i blokkene rundt oss foregikk det mye kriminalitet, prostitusjon og omsetning av narkotika. Et sted der håpløsheten råder.

RETO A LA ESPERANZA (utfordring til håp) står det å lese over RETO sine lokaler i gatene der håpløsheten råder, og det er akkurat det de gjør: utfordrer håpløsheten!

Inne på klinikken var det ganske stille til å være en mandag. Normalt ville det vært stor pågang av pasienter som kan få rimelig hjelp på klinikken, men dette var ingen normal dag – det snødde i Madrid, noe som er mot normalt. Det kom såpass snø mye at trafikken stoppet opp, så vi fikk god tid alene med personalet og også her var det en ting i fokus – å gi mennesker Jesus. De kunne fortelle om et spesielt prosjekt de hadde i Mexico, hvor RETO også har et senter. En gruppe leger og tannleger reiste ned for å gi gratis behandling til de fattige som bodde i fjellene. Pågangen var stor og folket som trengte hjelp strømmet til og køene ble lange av folk som ventet. Mens de ventet var det folk fra RETO som sang og fortalte historiene sine og folk fikk muligheten til å ta imot Jesus. Hvilken kreativitet!

Det ble raskt klart for meg at her var de alle prester og konger…eller dronninger. De benyttet enhver anledning til å dele Jesus med besøkende, enten det var klinikken, verkstedene, kaféen eller bruktbutikkene, fungerte de som evangelisering verktøy samtidig som det fikk folk i arbeid, samt genererer inntekter til stiftelsen.

Gamlehjemmet var spesielt å besøke, her tar de mot gamle og syke og de får muligheten til å høre om Jesus og bli frelst, før de forlater dette livet. Hvilken flott avslutning på et liv, å få muligheten til å høre de gode nyhetene om Jesus. Pleierskene her var blant annet tidligere rusmisbrukere, eller folk som hadde kommet inn med andre behov – som igjen hadde fått hjelp av RETO. Nå hjalp de andre.
Det var påtagelig å kjenne på atmosfæren over stedet, hvor fredfullt og rolig det var. For ikke å snakke om hvordan de tok vare på de eldre. Her var det familiemedlemmer til RETO brukere, men også andre som fikk hjelp. Her var også lege, og fysioterapi med treningsrom og sauna de eldre kunne kose seg i.
Spesielt inntrykk gjorde Andreas, pleieren som i sin ungdom levde av gjøre andre glad. Han var yrkesklovn og pantomimer, men som han sa, smilet var på leppene men øynene var triste. En typisk trist klovn som følte seg tom og uten ekte glede – å gjøre andre glad var kun en jobb. Så ble han frelst og nå vi så Jesus i øynene hans. Han strålte av glede for hjerte var fylt av Guds rike og livet hadde fått mening.

Etter tre dager i Madrid satte vi kursen over til Barcelona, hvor vi skulle være til hjemreisen lørdag. Det var allerede mange inntrykk å fordøye og mye flotte intervjuer og innslag hadde vi fått til vår programserie om RETO, som du senere kan ta del i. Spesielt inntrykk gjorde historien om Rufino og Lolly, som møtte hverandre i ung alder. Lolly kom fra en familie med sterk religiøs påvirkning, kunne hennes mor Maria fortelle. Alt som var utenfor det katolske var stemplet som sekt og da Lolly fortalte at hun var blitt kjæreste med Rufino, en avvendt rusmisbruker, og i tillegg trodde på Jesus og var ute på gatene og evangeliserte, ble det for mye for foreldrene. De var redd for å miste datteren inn i et farlig sektmiljø og nektet henne derfor å møte Rufino, samt være med på gate-evangelisering. Det ble to måneder husarrest, noe de håpet ville sette en stopper for både forelskelsen og den ”farlige sekten” – ute av syne og ute av sinn håpet foreldrene på, og alt ville være historie.
Historien skulle ta en litt annen vending, og det som gjorde sånn inntrykk på meg var Lollys reaksjon. Hva hadde jeg gjort? Hva hadde du gjort? – om foreldrene dine nektet deg å være med i det kristne fellesskapet og være sammen med din store kjærlighet.. ville vi gjort opprør og protestert, eller rømt av gårde? … de nektet henne jo alt hun ønsket seg.
Lolly godtok faktisk foreldrenes avgjørelse om to måneder husarrest, mot at hun fikk ta en telefon til Rufino for å forklare situasjonen. Det fikk hun og Rufino, Jose og de andre ble informert som tok det videre i bønn. Etter to måneder i husarrest var forelskelsen i både Jesus og Rufino like sterk hos Lolly og foreldrene skjønte at de ikke kunne holde henne borte. Det endte med bryllup og i dag 25 år etter bor de på basen de leder i Madrid og har to barn og barnebarn. Moren Maria kom også etterhvert til tro på Jesus og fikk oppleve frelsen. Mannen hennes har ikke tatt imot ennå, men etter en kreft periode benytter han seg nå av RETO sitt gamlehjem og får daglig høre forkynnelsen om Jesus og korset.
”Tro på Jesus Kristus så skal du og ditt hus bli frelst” kjente jeg at Gud hvisket i mitt i hjerte. Jeg delte det med Lolly og Maria og tårene stod i øynene på dem begge. Lolly kunne fortelle meg at det var verset hun fikk fra Gud da hun som ung møtte Jesus og begynte å be for foreldrene sine. Hun valgte å ikke kjempe i egen kraft, motsi seg foreldrenes ”straffetiltak” , men i stedet valgte hun å stole på Gud og adlyde foreldrene.

Noe annet som også gjorde sterkt inntrykk var å se hvor overgitte folk var i tjenesten sin. Dette er ingen 9-5 jobb, dette er deres liv. De fleste av RETO sine arbeidere bor på sentrene og de bor sammen med guttene og jentene som er inne til behandling og følger RETO sitt program. Leif Tore og Erling kunne fortelle om Alberto fra guttesenteret. En gammel mann som nå jobbet og bodde på stedet. Han var en gang en forretningsmann som hadde alt, bortsett fra fred med Gud. Etter hvert gikk ting over styr og han mistet alt, absolutt alt. Men han møtte Jesus og fikk mer enn hva denne verden kan tilby; frelsen og fred med Gud. Hjemmet hans var et 6 mannsrom med 3 køyesenger, som han delte med 5 andre gutter og menn. Han disponerte en seng og et lite nattbord, og strålte av glede over sitt meningsfylte liv.

Jose og Marga kunne fortelle at arbeiderne bor sammen med beboerne. Etter endt arbeidsdag, enten på en klinikk, et verksted , butikk eller gamlehjem, bestod kveldene i å være sammen med RETO familien. De fleste av arbeiderene var unge gutter og jenter, som kunne valgt å flytte ut, stifte familie og leve et godt liv med Jesus. Men hva er det gode liv? Disse guttene og jentene har gitt sitt liv til Jesus og lever ut Guds vilje for deres liv. Lyset i øynene deres, deres begeistring over Jesus grep meg!

Vel fremme i Barcelona etter en lang kjøretur over snøkledde fjell – også uvanlig på disse breddegrader, ble vi tatt i mot med åpne armer, mye kjærlighet og et bord dekket med deilige retter. Praten gikk som om man skulle kjent hverandre alltid, men det er jo sånn når vi har felleskapet i Ånden.

På besøk i Barcelona disse dagene var også Lowel Brueckner – en forkynner som har stått med RETO i lang tid. Opprinnelig fra USA men bosatt i Spania. Jeg hørte om ham allerede i 2010, da jeg leste en av hans bøker – eller rettere sagt åndelig inhalerte budskapet i boken – med tittelen ”Kristus i Åpenbaringen”. Budskapet i den boken har festet seg sterkt i meg på grunn av den bibeltro undervisning og presentasjon av Kristus vi møter i Åpenbaringen.
Vi har så lett å tenke at Han er mannen fra Nasaret som gikk rundt og gjorde vel. Men Jesus ligger verken i krybben, vandrer som et menneske eller henger på korset lenger. Den majestetiske kongemakten, som Han la fra seg for 2000 år siden for å bli et menneske som oss, har Han igjen ikledd seg med. Det var slik Johannes møtte Jesus i synet på Patmos, da han falt som død ned for Hans føtter, og det er Han vi også en gang skal møte ansikt til ansikt. Brueckner sitt budskap om å gjøre seg rede for møte kongenes Konge og herrenes Herre har derfor betydd veldig mye for meg. Derfor var det også en stor glede å få tid sammen til å dele hjerter, samt å gjøre noen intervjuer du senere skal få høre på Kanal 10.

Også i Barcelona ble det besøk på diverse verksteder, bruktbutikk og jente- og guttesenter. Det ble sterke møter og historier over alt, men det jeg har lyst å dele med deg her var møte med ekteparet Andreas og Tamara og deres fem barn. Andreas sin vei til å bli fri fra rus, frelst og satt i stand til å leve for Jesus er spesiell. Da han tok i mot Jesus og flyttet til RETO, trodde kona Tamara det hadde gått litt rundt for ham og ønsket å forlate ham. Andreas valgte å sette Jesus først og overlot ekteskapet til Gud. Akkurat lik Lolly du leste om tidligere så valgte også han å sette Guds rike først, og Andreas opplevde å få alt det andre i tillegg. Gud tok hånd om Tamara slik at også hun fikk et sterkt møte med Jesus og nå bor de med sine fem barn på guttesenteret litt utenfor Barcelona. De kunne også fortelle om et fantastisk mirakel som skjedde forrige sommer. Deres yngste datter på to år falt i svømmebassenget. Da de fant henne var det et forferdelig syn som møtte dem – datteren hadde druknet. Ambulanse og politi kom raskt på plass. Andreas og Tamara bokstavelig talt ropte til Jesus. Plutselig slår datteren opp øynene og kaster opp masse vann. Legen informerte om at hun ikke kom til fungere som normalt da hjernen hadde vært for lenge uten oksygen, men her hadde legenes Lege operert. Nå leker hun som alle andre livlige to-åringer – de fleste kaller henne bare Talita, lik jenta som Jesus vekte opp fra de døde-. Rykte gikk rundt hele området om hva som hadde skjedd. Du vil få høre mer detaljert om deres historie senere.

På dette senteret hadde de også kuer og okser som gjorde mer en å produsere, de stilte jevnlig på utstilling og hadde vunnet flere priser. Velsignet på alle hold også på det området.

Guttesenteret ble drevet av Andreas, sammen med Milan, en annen ung mann som Gud hadde dratt ut av et liv i håpløshet. Milan bodde på rom sammen med 10 andre gutter – både beboere og arbeidere, som en eneste stor familie. Du og jeg hadde kanskje hatt en del utfordringer med dette – jeg hadde hatt det – , men det jeg så i øynene på Milan: gleden og takknemligheten over livet han nå levde var tvers igjennom ekte. Det får en til gå litt i seg selv om hva vi verdsetter og hva som er viktig. Om du allerede har gitt livet ditt til Jesus og tenker du kanskje har gitt opp mye – av egne ønsker – for å tjene Ham, får et møte med slike overgitte mennesker en til å gå enda mer i seg selv.
Vi har mye å strekke oss etter ja, og det tankevekkende var at de disse guttene og jentene bare strålte av Jesus med sto takknemlighet. Hvordan de æret Jesus med sine vitnesbyrd og den freden de var bærere av grep meg. Selvfølgelig har de utfordringer som alle andre – det var de ærlige på – men det var et solid fundament lagt ned i dem som holdt gjennom stormene: forkynnelsen om korsets kraft!

Det som var interessant å få innsikt i var hvordan nye brukere ble tatt i mot på senteret. En kan kanskje tenke at det viktig å få dem på møte fortest mulig og få Guds Ord servert. Det er selvfølgelig viktig for det er bare Ordet – Jesus – som kan sette de i frihet, men så er det det med å la Den Hellige Ånd overbevise mennesker om synd og åpenbare Jesus for dem. Nye brukere blir tatt i mot av mennesker som bryr seg om dem, som spiser med dem, bruker fritiden sammen med dem og deler rom med dem. De opplever enkelt og greit Guds Ord i praksis – som Jesaja 58.6 sier. Dette skaper en nysgjerrighet hos brukeren, for ikke å snakke om en lengsel etter å få det som arbeiderne er bærere av. Her møter de mennesker som selv har vært håpløse tilfeller, men arbeidernes forvandling – den nye skapningen de har blitt i Kristus – får dem til å lengte etter å få det samme. Det var i den prosessen mange av mine nye bekjentskaper- den gangen de kom inn – innså at det i dem bodde kun mørke. De var fortapt og trengte frelsen i Jesus, slik at Guds rike kunne flytte inn i deres indre. Den Hellige Ånd begynte med andre ord i denne prosessen å arbeide med dem. Både gjennom arbeiderenes liv, samt å skape en nysgjerrighet på hva som foregikk på møtene og bibeltimene de var på.
Derfor, når tiden var inne for en ny bruker å bli med på møte , var de veldig mottakelig for evangeliet. En lengsel var blitt skapt slik at Gud kunne fylle dem.

På møtene var det sterkt å se deres overgivelse i lovsangen. For å si det slik, de trodde virkelig på det de sang. Ordene kom fra dypet av deres hjerter og berørte oss nordmenn mektig.

Barcelona har kjente landemerker som handlegaten La Rambla, Gaudis kjente arkitekturer som Sagrada Familia Katedralen, Casa Mila for å nevne noen. Marga fortalte meg den tragiske slutten på Gaudis liv – som er vel verdt å ta med her da det dreier seg om hva vi definerer som viktig og verdifullt. På slutten av 1800 tallet da Gaudi kom ut fra katedralen var han så uheldig å bli påkjørt av trikken rett utenfor Kunstner som han var hadde han nok en original klesdrakt og så kanskje litt ”shabby” ut i utgangspunktet. Etter påkjørselen ble han liggende blødende i gaten uten at noen stoppet for å hjelpe ham – han så nok ut som en forslått uteligger og folk gikk i ring rundt ham i stedet for å hjelpe. Fordi han ble liggende så lenge før hjelpen kom døde Gaudi av skadene. I dag valfarter turister fra hele verden for å se Gaudis vakre kunstverk, men selv ble han sett på som ”søppel” der han lå døende i gaten. Barcelonas landemerker er fine de, men hva som virkelig er vakkert er hjertene til de fortapte menneskene som også i dag blir sett på som ”søppel” av mange, men i Guds øyne er de vakre diamanter som Han lengter etter å få vasket rene i Jesu blod. Her er RETO et mektig verktøy i Guds hånd!

Skulle en skrive ned alle inntrykk og opplevelser kunne det blitt en bok, men du skal senere få ta del i det når programmene er ferdig redigert. Vi fikk virkelig oppleve og se Jesaja 58:6-14 i praksis, og at Guds herlighet fulgte dem var det ikke tvil om. Det ble lange dager og mye jobbing, men det merket en nesten ikke noe til for Guds kraft gav oss styrke fra dag til dag. For ikke å snakke om takknemligheten og gleden over å få være med å se hva Gud gjør!

Dagen etter at jeg kom hjem fra Spania fikk jeg en mail fra en kontakt i Tyskland, hun visste ikke noe om min tur til Spania. Hun kunne fortelle at hun hadde bedt på morgenen og ble så minnet på å gi meg Jesaja 58:6-14. Hvilken bekreftelse på hva vi hadde fått oppleve på turen! Hvilken Gud vi har! Må du gjennom denne reisebloggen bli inspirert til å gå dypere i din relasjon med Jesus og la Hans liv få strømme gjennom deg til mennesker som venter på å få evangeliet om Jesus presentert!

”Dette er den faste jeg vil ha: at du løslater dem, som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg, og Herrens herlighet følge etter deg. Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp skal han si: ”her er jeg!… da skal lyset renne for deg i mørket og natten skal bli som høylys dag. Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter. Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter. Da skal de kalle deg den som murer revnen igjen og setter veiene i stand, så folk kan bo i landet…”